Meny:
 Oppdrettere
Valper
Hannhunder
Utstilling
Artikler
Tjenester
Informasjon
Rasestandard |
Gruppe: 3
FCI rasenr: 86
RASEBESKRIVELSE FOR
YORKSHIRE TERRIER
![]() |
Opprinnelsesland/ hjemland: Storbritannia.
Helhetsinntrykk:Langhåret med pels som henger helt rett og jevnt på begge sider, med skill fra nesen til halespiss. Meget kompakt og lettstelt med stolt holdning som får den til å virke selvbevisst. Kraftfull og velproporsjonert.
Adferd/ temperament:Våken og intelligent liten terrier. Livlig og avbalansert.
Hode:
Skalle: Ganske liten og flat, ikke for fremtredende eller rund.
Nesebrusk: Sort.
Snuteparti: Ikke for langt.
Kjever/tenner: Perfekt, jevnt saksebitt. Komplett tannsett. Velplasserte
tenner. Jevne kjever.
Øyne: Middels store, mørke og funklende med et skarpt intelligent
uttrykk. Plassert fremoverrettet. Ikke utstående. Mørk
øyelokksrand.
Ører: Små, V-formet, båret opprettstående, ikke for bredt plassert.
Dekket med kort pels med meget dyp, varm tanfarge.
Hals: God lengde.
Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Rette, godt dekket med pels i en varm, gylden tan farge.
Hårene litt lysere i tuppene enn ved roten. Tanfargen må ikke rekke høyere enn til albuene.
Skulder: Godt tilbakelagt.
Poter: Runde, sorte klør.
Kropp:Kompakt.
Rygg: Rett.
Lend: Stram.
Bryst: Moderat hvelvede ribben.
Hale:Tradisjonelt kupert*
Kupert: Middels lang, dekket med mye pels, mørkere blå enn resten av kroppen, spesielt på spissen. Bæres noe høyere enn rygglinjens forlengelse.
Ukupert: Dekket med mye pels, mørkere blå enn resten av kroppen. Så rett som mulig og av lengde som virker harmonisk.
Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Ganske rette sett bakfra. Godt dekket med pels i en varm
gylden tanfarge, noe lysere i tuppene enn ved roten. Denne fargen skal ikke gå høyere enn til knærne.
Knær: Moderat vinklet.
Poter: Runde, mørke klør.
Bevegelser:Frie med godt fraspark. For- og bakben føres rett frem og tilbake, vannrett overlinje.
Pels:
Hårlag: Moderat lang på kroppen, helt rett (ikke bølget), glansfull av fin silkeaktig struktur, ikke ullen. Lang pels på hodet, varm gylden tan, dypere farge på siden av hodet, på ørenes base og på snutepartiet, som har meget lang pels. Tanfargen på hodet må ikke gå ned på nakken. Sotete eller mørke pelshår må ikke forekomme på tanfargede partier.
Farge: Mørk stålblå (ikke sølvblå) fra nakkeknølen til haleroten, aldri blandet med hår i fargene fawn, bronse eller mørk tan. Varm, lys tanfarge på brystet. Alle tanfargede pelshår er mørkere ved roten enn på midten, lysner gradvis mot tuppene.
Størrelse og vekt:
Vekt: Inntil 3.1 kg
Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.
Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.
*) I henhold til norsk lov er halekupering forbudt.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
Norsk Kennel Klub, 4. mai 2004
Om rasestandarden
Alle godkjente raser har en offisiell standard. En standard er en beskrivelse av hvordan et tenkt ideelt eksemplar av den aktuelle rasen skal se ut. Ofte har en standard også en kort beskrivelse av hundens gemytt. Alle raser har et offisielt hjemland og det er dette landet som i utgangspunktet utarbeider standarden for rasen. Disse blir så godkjent av den internasjonale hundeorganisasjonen FCI i Brussel. For at standardene skal ha en mest mulig standardisert form benyttes en internasjonal mal for disse som også er godkjent av FCI.
1. Stopp
2. Underkjeve
3. Underarm
4. Hale
5. Brystkasse
6. Underlår (skinn- og leggbenet utgjør underlåret)
7. Ørelær
8. Nakke
9. Underlinje (brystets og bukens underside)
10. Buklinje
Tenner og bitt
![]() |
Rasebeskrivelse
Den enkelte rase har sin egen standard. Den internasjonale kynologiske organisasjonen FCI har bestemt at det er rasens hjemland som utarbeider rasebeskrivelsen.
Rasebeskrivelsen er oppdretternes “bibel”. Den påpeker både ønskede og uønskede egenskaper og bygningstrekk.
Det rettes fra enkelte hold mye kritikk mot hundeavlen på grunnlag av rase beskrivelsene. Mye av kritikken bunner nok i manglende kunnskap om hva som egentlig står i rasebeskrivelsene.
I og med at rasebeskrivelsene er relativt rundt formulert, er tolkningen viktig, både fra oppdretters, og ikke minst fra eksteriørdommerenes side. At noe er bra, betyr ikke det samme som at mer er bedre.
 
|