|
Yorkshire Terrier Helse
Hvem som helst kan drive med oppdrett, men det finnes visse bestemmelser som samtlige seriøse oppdrettere må kjenne til og respektere. Disse rammene for oppdrett er ikke satt opp for sin egen skyld, men for rasens beste.
Pr. i dag er det frivillig å opplyse om helsestatus for Yorkshire terrier, men alle oppdrettere skal ha kjennskap til sykdommer som finnes på rasen og de skal ha kjennskap til status på sine avlsdyr. Vi minner om NKK’s etiske retningslinjer for avl/oppdrett. Ved formidling av valper via NYTK må oppdretter underskrive en erklæring om at han/hun følger retningslinjene.
På denne siden vil NYTK gi informasjon om sykdom som finnes på Yorkshire Terrier og som har betydning for avl og oppdrett. Siden er ment som en veiledning og hjelp til oppdrettere:
PATELLA LUXASJON
Arvgangen til Patella Luxasjon er ikke fullstendig kartlagt. Men de fleste forskere mener at Patella Luxasjon er polygenisk. Begrepet "polygenisk" refererer til arv av kvantitative egenskaper, egenskaper som er påvirket av flere gener, ikke bare ett. I tillegg til å involvere flere gener, ser polygenisk arv også på betydningen av miljøfaktorer.
Dette gjør det ekstra vanskelig å begrense forekomsten av Patella Luxasjon. Det blir ikke enklere dersom oppdrettere ignorerer problemet.
Hunder med patellaluksasjon grad 2, 3 og 4 skal ikke brukes i avl. Hunder med grad 1 kan brukes i avl hvis den andre er fri for patellaluksasjon.
Informasjon om Patella Luxasjon
Det er verd å minne eiere om riktig tidspunkt til å få hundene testet, selvfølgelig det er best å ha dem testet før de blir avlet på, derfor er den anbefalte aldersgrensen for å få testen utført mellom 14-18 måneder. Knoklene er fullt utviklet og formet i denne aldersgruppen, noe som gir et sant bilde av hundenes genetiske status. Når testen utføres på et senere tidspunkt er det alltid mulighet for at skader gir hunden en høyere grad enn om den var testet på riktig tidspunkt. Å teste valper under ett år har ikke så mye for seg, alt er litt mykt og løst på valper, det er avlsdyrene vi må konsentrere oss om for å få PL ned på et "akseptabelt" nivå, for med en så komplisert arvegang kan vi ikke noensinne regne med å bli helt av med problemet.
Ved testing oppfordrer vi oppdretter til å benytte dette skjma >>>
LEGG-PERTHES
Leg Pertes Sykdom (LPS) , også kjent som Legg-Calve-Perthe's disease (LCPD), er en sykdom i hofteleddet som blir oppdaget hos unge hunder. Sykdommen fører til nedbrytning av lårhals og kuleleddet tilknyttet hoftene. Symptomene oppstår vanligvis mellom 5 og 8 måneders alder med tiltagende halthet i flere uker. Halthet kan også komme plutselig på noen hunder. Sykdommen opptrer primært hos små hunder.
Informasjon om Legg-Perthes
Ved 1-årsalder burde alle potensielle avlshunder vært hofterøntget og sertifisert "FRI/CLEAR) før de ble satt ut i avl. Dette ville eliminere symtombærere fra avlsprogrammene. Mild LPS kan gå upåaktet hen gjennom hundens vekstperiode. Derfor er røntging mest for å unngå at hunder med LPD i god tro brukes i avl. Det anbefales også at begge avlshundene som har avgitt LPS tas ut av avl. Hvis LPS er blitt oppdaget i ditt oppdrett, vis ekstrem forsiktighet ved videre avl. Studer dine linjer og stamtavler og bruk bare hunder som er sertifisert "FRI" i avl. Vær ansvarlig og gjør ditt for å utrydde denne grusomme sykdommen fra din rase.
PRA
Progressiv retinal atrofi (PRA) er betegnelsen på en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene. Hva som starter prosessen er ikke fastslått, men sykdommen er arvelig betinget og forekommer ikke sjelden hos enkelte hunderaser.
Informasjon om PRA
Avlsanbefalinger PRA 2010
PRA registreres sentralt i NKK og publiseres på DogWeb.
LEVER SHUNT
Porto Systemic Shunt er en medfødt lidelse som også kan ramme flere hunderaser. (PSS kan også oppstå som en sekundær følgesykdom). Dyr som har denne lidelsen bør aldri brukes i avl! Deres foreldre og søsken bør også tas ut av avl.
De fleste hunder vil ha utviklet symptomer før de når 6 mnd alder, men er symptomene svake kan det gå lengre tid. I de verste tilfellene kan selv helt små valper stoppe og vokse, hvilket gjør det enklere å stille diagnosen. Hos en normalt utviklet hund går blodet fra tarmsystemet til leverens store portalvene hvor det føres gjennom leveren og blir renset for giftstoffer før det føres videre til hjertet og sirkulerer rundt i kroppen. Hos ufødte valper føres blodet via en shunt utenom valpens egen lever, for valpens avfallsstoffer renses av morens lever. Få dager etter fødsel lukkes disse ekstra venene, og valpens egen portalvene skal heretter lede blodstrømmen igjennom leveren slik at valpens eget rensesystem kan fungere. Hos en hund med levershunt blir blodet på grunn av en medfødt feil i venesystemet og ved at en av de føtale vener ikke lukker seg, blir blodet ført via en såkalt ”shunt” (omkjøring /by-pass), utenom leveren. Resultatet blir at blodet ikke renses, men blir ført direkte ut i det store kretsløpet med fatale følger: Hunden vil langsomt forgifte seg selv!
Symptomer
Det er tilstedeværelsen av giftstoffer i blodet som gir symptomer på levershunt. Symptomene viser sig ofte sterkest etter at valpen har spist, og styrken på symptomene varierer med graden av shunten. De typiske symptomer er tap av appetitt, depresjon, generell svakhet), dårlig balanse, blindhet, epileptiske anfall, øket tørste og urinering - evt. med blod i urinen - vekttap, diare, væske i bukhulen og påvirket sensorium. Dette skyldes alt sammen opphopningen av ammoniakk i blodet. Blir symptomene sterkere etter at hunden har spist bør PSS vurderes.
Diagnostisering
Man kan få valper undersøkt for lidelsen, ved å ta et par blodprøver. Undersøkelsen er en totrinsprøve, der man undersøker gallesyremengden i blodet. Først på fastende hjerte og igjen når valpen har spist.
Behandling
Hunder som er født med denne lidelsen kan i noen tilfeller opereres med hell, eller de kan holdes på en proteinfattig diett. – men med sistnevnte behandling blir sjelden hunden mer enn to år.
Informasjon om Lever Shunt (USA)
NB: det er ingen skam å ha hatt eller å få sykdom, og ingen oppdretter kan garantere en frisk valp som kommer til å leve et langt og sykdomsfritt liv. Her handler det om hva som blir gjort for å forebygge at det ikke skal skje igjen.
Målet er - klinisk friske hunder!
|
